Av Lars-Henrik Larsen/Akvaplan-niva
Romfangst brukes som begrep for det å samle inn informasjon om jorda fra verdensrommet, vanligvis ved hjelp av satellitter og sensorer. Fiskefangst er betegnelsen for høsting av havets biologiske produksjon. To nokså forskjellige aktiviteter, men likevel med noe overlapp og mulig konflikt.
Andøya i Vesterålen som europeisk sentrum for oppskyting av satellitter til verdensrommet. Det høres vel og bra ut, og det burde kanskje være positivt at Vesterålen får flere ben å stå på enn bare fiskeri, oppdrett og turisme. Selv om det ligger an til en marginal økning av skreikvoten for 2027, er torskekvotene lave i et lengere perspektiv. Kan det da ikke være greit om noen aktører fra sentrale europeiske strøk vil skyte opp en rakett eller to for å få satellitter i bane – til glede og nytte for både eiere og brukere av satellittdata?
Svaret er vel kanskje. I likhet med de naturbaserte primærnæringene, som fiskeri, er også romvirksomheten styrt av naturen rundt oss. Det er klare begrensninger i hvilke vær- og vindforhold som kan tolereres når teknisk utstyr til hundretall millioner skal plasseres trygt i kretsløp rundt jorden. Så hvor ligger så kimen til konflikt mellom romfart og fiskeri?
Når raketter skal skytes opp, etableres det soner med ferdselsforbud, både på land og til sjøs. Risiko for uhell eller risiko for at eksempelvis et fartøy kan bli truffet av rakettdeler gjør at sikkerhetssonene i sjøen blir nokså store. Disse sikkerhetssoner dekker store deler av svært viktige fiskefelt vest og nord for Andøya.
Sjøområdet vest for Andøya er faktisk blant de viktigste fiskeriområder i Norge. Mye av fisket her foregår fra mindre fartøy som er avhengig av godt vær for å kunne fiske. Andenes er svært værutsatt, og det blir dermed kamp mellom de to aktivitetene om de få godværsdagene. Skal finværet brukes til å få opp fisk eller til å få opp satellitter?
Fiskeriene føler at de er under press fra flere andre næringer eller aktiviteter; det gjelder både langs kysten og i åpent hav. Havbruksnæringen ønsker eksempelvis å øke produksjonen av laks gjennom å benytte mer åpne farvann. Samtidig, og i lys av den geopolitiske situasjon, har forsvaret behov for å trene-, skyte- og øve mer til sjøs. Det etableres nå også flere marine verneområder med begrensninger for fiskeriene, samt at det tildeles stadig nye områder på norsk sokkel for leting og produksjon av olje- og gass.
Er det da så farlig å måtte fiske i et annet område en dag eller to? Problemet er at det kan dreie seg om lengre tidsperioder. Faktisk så er flere av sikkerhetsperiodene tilknyttet satellitt-oppskyting strekt ut over flere dager eller uker, og de er så uforutsigbare med tanke på plutselige endringer, at det blir sjansespill å sette ut fiskeredskap uten å vite om de vil kunne røktes neste dag. Under de mest intense sesongfiskerier er fiskefeltene både innfor og utenfor sikkerhetssonene fullt opptatt. De som blir forhindret fra å fiske på grunn av romvirksomhet har i praksis ingen ledige felt som de kan bytte til.
Selv om lave fiskekvoter kan tilsi at det trengs færre sjøvær for å høste tildelt kvote; så er det særlig i sesongfiskeriene viktig å kunne utnytte de dagene der både vær og fiskens tilstedeværelse gir gunstige høstingsforhold. Det vil være hensiktsmessig med en type sameksistensavtale der periodene med sesongfiskeri reserveres for fiske, og romvirksomheten samles i perioder med mindre kystnær fiskerivirksomhet.
Tilbake i 2012 så foretok SALT Lofoten og vi på Akvaplan-niva en sammenstilling av kunnskap om mengde og sesongvariasjon i de kystnære fiskerier utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ble benyttet både historiske og nyere fangstdata og intervju med aktive fiskere. Dette arbeidet skisserte et "fiskerienes årshjul", som kan danne utgangspunkt for dialog om en avtale om hvilke aktiviteter som bør prioriteres i hvilke perioder.
Uten forpliktende avtaler mellom partene så vil sannsynligvis ikke romvirksomheten få den lokale aksept som er nødvendig. Dette vil kunne svekke kystsamfunnet mer enn at det vil bidra til et mangfoldig, velfungerende arbeidsmarked.
Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet: Romfangst og fiskefangst – hvordan unngå konflikter | Fiskeribladet