Genome-edited salmon: a sustainable and socially acceptable solution to aquaculture?

Norsk oppdrett av atlanterhavslaks har store utfordringer knyttet til miljøpåvirkning og fiskevelferd. Noen av problemene har blitt foreslått løst ved bruk av nye genredigeringsteknologier, slik som CRISPR, som gir mulighet for målrettede mutasjoner og å fremskynde avlsprosesser. For vellykket introduksjon må anvendelser av teknologien være sosialt akseptable og bidra til bærekraft. I denne avhandlingen studerer jeg det teknologiske potensialet og utfordringene, bærekraftsspørsmålene og betingelsene for sosial aksept ved å introdusere CRISPR i lakseoppdrett, i henholdsvis tre artikler. I artikkel I ble det utført en systematisk litteraturgjennomgang for å identifisere og kategorisere publikasjoner som har brukt genredigering i fiskearter også brukt i akvakultur. Søket ble utformet i henhold til relevante PRISMA-elementer. Resultatene viser at flere akvakulturarter har blitt brukt, laksefisk er den nest mest studerte gruppen, og det foreligger et bredt spekter av potensial for fremtidig bruk i akvakultur, slik som sterilitet, sykdomsresistens og økt vekst. Artikkel II og III er begge basert på en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer med interessenter til oppdrettsnæringen samt fokusgrupper med norske innbyggere. Intervjuene ble gjennomført i videosamtaler, og inkluderte tre hovedtemaer: laksen som dyr, genredigering og bærekraft. I artikkel II, ble betraktninger og betingelser knyttet til akvakultur, bærekraft og genredigering identifisert og slått sammen med data fra en analyse av internasjonale og nasjonale policy- og strategidokumenter, for å informere et biosfærebasert rammeverk for bærekraftsvurdering. I artikkel III ble mer generelle betraktninger og betingelser for sosial aksept av genredigert laks identifisert. Hovedfunn er at hensynet til villaksens levedyktighet og oppdrettslaksens velferd er et hovedanliggende for studiedeltakerne. Videre ble flere betraktinger og betingelser til industrien og produktene belyst, som at utilsiktede konsekvenser ikke er akseptable, og genredigeringen må bidra til å forbedre velferden fremfor å øke profitt. Artiklene viser at det er potensielle anvendelser av genredigering under forskning som kan anses som sosial akseptable og bærekraftige for lakseoppdrett. Likevel ser det ut til at dette vil være avhengig av sosial aksept for lakseoppdrett generelt. Videre er det viktig at genredigering kombineres med andre løsninger som forbedrer laksens helse og velferd og reduserer miljøeffekter.