CRISPRsalmon - et skifte i norsk lakseproduksjon?

Norsk lakseoppdrett står overfor store utfordringer knyttet til miljø og dyrevelferd, og hovedutfordringer er lakselus og rømming. Dette gir produksjonstap, øker lusepresset på villfisk, gir genetisk forurensning ved formering med villfisk og dårlig dyrevelferd. Samtidig er det store politiske ambisjoner på industriens vegne, hvor laksenæringen skal bidra til økt verdiskapning og bli selve hjørnesteinen i den nye norske bioøkonomien. Hvis dette skal være mulig, vil det kreve at driften blir mer bærekraftig, særlig med hensyn til miljøet og laksens velferd.

Nye genteknologiske verktøy som CRISPR kan bidra til å løse flere av disse utfordringene, og dermed føre til å skape en mer effektiv og bærekraftig lakseindustri. Med CRISPR er man ikke lenger avhengig av å sette inn nye, hele gener i organismen – man kan gå rett in i DNA-et og gjøre små punktendringer. Spesifikt genmateriale kan klippes ut eller limes inn, og teknologien kan brukes til å omskrive laksens genetiske kode. Denne genredigeringsteknologien er enklere å bruke, og er både mer presis og kostnadseffektiv enn eldre genmodifiseringsteknologi. Ved Havforskningsinstituttet i Bergen har forskere lyktes i å lage steril laks ved å hindre at oppdrettslaksen blir kjønnsmoden. Slik kan man unngå at laksen rømmer og parrer seg med villaksen. Andre muligheter med genredigering kan være å øke motstandskraft mot sykdommer og parasitter som lakselus, øke omega 3-nivåer og gjøre laksen bedre i stand til å fordøye plantebasert fôr.

Bruk av CRISPR reiser grunnleggende spørsmål om forholdet mellom menneske og natur, og hvor grensen går for hva slags inngrep vi kan gjøre i naturen. Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for mennesker. Hva skjer med denne egenverdien når man endrer på dyret med genredigering slik at det er bedre egnet til å oppfylle våre behov? CRISPR kan kanskje oppfattes som en mer «naturlig» teknologi, siden man istedenfor å blande gener mellom ulike organismer kun gjør endringer innenfor en og samme organisme. I tillegg kan teknologien brukes til å minske lidelse hos dyrene og bedre dyrenes helse og velferd.

I CRISPRsalmon benytter vi en empirisk etikk-tilnærming som kombineres deskriptive og normative metoder for å undersøke hvorvidt Norge kan ta i bruk genredigering for en mer bærekraftig lakseproduksjon. Litteratursøk og workshops skal brukes til å kartlegge muligheter med CRISPR på laks og hvilke etiske problemstillinger dette reiser. Gjennom intervjuer med oppdrettsnæringen og forbrukere vil vi undersøke hva som er viktig i forholdet mellom laks og menneske. Målet er å identifisere hvilke betingelser som må oppfylles for at det skal være sosialt og moralsk forsvarlig å ta i bruk genredigering på laks.