Gå til innhold
​Gikk i dybden i Barentshavet

Tekst og foto: Christian Skauge

Et team av forskere, ledet av Akvaplan-niva, har akkurat returnert fra et suksessfullt tokt til de sentrale delene av Barentshavet ombord på forskningfartøyet «Lance». Hensikten med toktet har vært å undersøke bunnfaunen i områder med både mye og lite snøkrabbe for å skaffe mer kunnskap om hvordan den påvirker miljøet.

Forskerne ønsker å finne ut mer om hvordan snøkrabbens matvaner påvirker den lokale faunaen, sett i lys av at dette er en art som ikke naturlig finnes i våre farvann. Snøkrabben hører hjemme i det nordlige Stillehavet og vest av Grønland, men har også i de senere årene etablert en bestand i Barentshavet. Det foregår nå et kommersielt fiske på denne bestanden.

– Det er viktig for oss å skaffe mer kunnskap om snøkrabben og hvordan den påvirker livsforholdene på havbunnen. Vi har allerede fått en del svar i løpet av toktet, og gleder oss til å gjøre videre undersøkelser, sier toktleder Sabine Cochrane fra Akvaplan-niva.

En viktig del av undersøkelsene har vært å ta bunnprøver med grabb på rundt 250 meters dyp, supplert av kjerneprøver av sedimentene på havbunnen. Forskerne studerte antallet store og små dyr som lever i og på havbunnen. Snøkrabben lever av slangestjerner, børstemark og andre bunnlevende organismer.

– Alle disse dyrene bidrar til å holde havbunnen frisk, og vi ønsker å finne ut hva som skjer når disse blir borte eller redusert. Vi så til dels tydelig forskjeller i de tre områdene vi undersøkte, forteller Eivind Oug fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

To av forskerne som var med på toktet med «Lance» hadde ansvar for å ta prøver av mageinnholdet i krabbene for å dokumentere nøyaktig hva de spiser, og kunne sammenholde dette med resultatene fra bunnprøvene. Det ble også tatt i bruk et undervannskamera for å supplere de innsamlede prøvene.

– «Lance» fungerte utmerket som plattform for ekspedisjonen, og vi er godt fornøyd med toktet, sier Cochrane.

Forskerne skal nå undersøke det innsamlede materialet nøyere. Resultatene vil gi et viktig bidrag til beslutningsgrunnlaget for forvaltning av snøkrabben og bevaring av økosystemet i Barentshavet.